Et liv - et lite glimt av tid mellom to evigheter! Thomas Carlyle

SENSKADER

Jeg har fått diverse senskader etter den tøffe behandlingen og kan derfor dessverre ikke fortsette i ordinært arbeid. På grunn av cellegift ble nervebaner, spesielt i hender og føtter skadet. Derfor kunne jeg en periode etter behandling, knapt nok gå, åpne dører eller en kartong melk. Smertene var helt uutholdelig. Defor måtte jeg få hjelp av smertestillende medisin, selv om jeg oppdaget i ettertid at jeg fikk alt for mye i alt for lang tid. Derfor, reisen til Spania, hvor jeg kun skulle stole på meg selv. Legene sa de sjelden hadde hørt om noen som sluttet med slike stoffer på 3 uker. Men sånn er det jo ofte, hvis man vil noe nok, så greier man det utroligste 😊. Hendene kom seg innen 1-2 år etter behandling, heldigvis, slik at jeg kan fortsette med å være kreativ. Fremdeles har jeg vondt i føttene og har ikke fått følelse tilbake i tærne. Nå har det gått så lang tid at jeg ikke kan vente meg ytterligere bedring. Jeg elsker høyhælte sko, men bør helst gå med gode, fornuftige sko. Der kommer jeg noen ganger i konflikt med meg selv 😉 I løpet av turen vil nok beina bli den største utfordringen.

Fatigue er en annen plage jeg strever med. Det vil si at jeg blir av og til så usigelig sliten, kroppen vil ikke, det skarrer som en gammel fm-radio mellom to stasjoner i hodet og jeg vil akutt helst sette meg ned.

 

Jeg kan ikke beregne når og hvorfor det skjer, det kan likesågodt skje mens jeg holder på med noe veldig kjekt. Jeg mister da fort tålmodigheten, og kan bli lei meg eller irritabel. Det vanskelige er at det ikke vises utenpå, og andre har problemer med å forstå reasjonene mine. Det er ikke så greit å forklare det heller, alle blir jo sliten av forskjellige grunner innimellom. Skulle ønske det fantes et mer beskrivende ord, så hvis du har et godt forslag, så kom med det- skriv meg en mail.